Nye klimaberegninger lagt frem av et knippe forskere viser at verdens «verste fall»-scenario for global oppvarming innen år 2100 har sunket fra fem grader til et sted mellom tre og fire grader. Endringen skyldes at globale utslipp ikke øker like raskt som tidligere fryktet, blant annet som følge av klimapolitikk, mindre kullbruk og billigere fornybar energi, melder forskningsinstituttet CICERO.

Ingen grunn til å feire

Selv om fem graders oppvarming nå framstår som usannsynlig, understreker forskerne at situasjonen fortsatt er alvorlig. Seniorforsker Glen Peters ved CICERO påpeker at det politiske målet fra Parisavtalen – å holde oppvarmingen under 2 og helst ned mot 1,5 grader – fremdeles er langt unna.

FNs klimapanel benytter såkalte «ulmende glør»-figurer for å illustrere risiko ved ulike temperaturnivåer. Disse viser at høy risiko for alvorlige skader på både natur og samfunn inntreffer lenge før temperaturen når fire grader. For eksempel øker den globale risikoen for helsefarlige hetebølger fra moderat til høy allerede ved 1,5 graders oppvarming.

Rammer næringsliv og hverdagsøkonomi

CICERO-forsker Jana Sillmann, som har bidratt til FNs klimarapporter, fremhever at dramatisk klimaendring ikke bare handler om fjerne katastrofer som kollaps av Grønlandsisen.

– Hva som er «verste fall» avhenger av hvem du er og hvor du er. Det avhenger av om du er investor, småbonde, storbonde, gammel, ung, rik eller fattig, sier Sillmann.

For den enkelte kan konsekvensene merkes direkte på levekår og inntekt. Eksempelvis kan tørke, vannmangel og ekstremregn føre til sviktende inntekter for reiselivsaktører og lokale næringsdrivende i områder rundt Middelhavet. Bønder som opplever vannrasjonering må tilpasse avlingene sine dersom de skal overleve økonomisk.

Sårbarhet i Europa og rike land

Ifølge forskning på hetestress vil områder nær ekvator rammes hardest av dødelige hetebølger, men også europeiske land står overfor utfordringer. Rike land har større økonomisk evne til tilpasning, men kompleks infrastruktur gjør dem likevel sårbare.

Eksempelvis er høy bruk av aircondition avhengig av stabil strømtilførsel. I Europa kommer mye av denne kraften fra atomkraftverk som er avhengige av kjølevann fra elver og hav. I varme og tørre perioder kan lav vannstand eller for høye sjøtemperaturer svekke kraftproduksjonen, noe som igjen utfordrer strømnettet og forsyningssikkerheten.