Statlige amerikanske klimaforskere i NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) har beregnet at det er svært høy sannsynlighet for en ekstraordinært sterk El Niño gjennom 2026 og 2027. Som fagbloggen på Clima.us rapporterer, byr imidlertid langsiktig global oppvarming på faglige utfordringer når styrken på enkeltfenomener skal måles.
Tidligere ble El Niño målt ved å sammenligne overflatetemperaturen i det sentrale Stillehavet mot et historisk 30-års snitt. Ettersom hele det tropiske havet nå har blitt varmere som følge av klimaendringer, ga den gamle metoden et misvisende bilde av hvor kraftig selve El Niño-responsen i atmosfæren faktisk var. NOAA har derfor i år offisielt tatt i bruk en ny skala, kalt «Relativ Niño-3.4-indeks», hvor man trekker fra den generelle temperaturøkningen i hele det tropiske havet for å isolere selve El Niño-effekten.
Målt med den tradisjonelle metoden satte overflatetemperaturene i Stillehavet i juli 2026 ny rekord. Med den nye relative indeksen havner imidlertid årets hendelse på andreplass i historien, i overkant av den kraftige El Niño-en i 1997.
Endringene i havet har allerede utløst klassiske tegn i atmosfæren, med betydelig mer skydekke og nedbør i det sentrale Stillehavet og tørrere luft lenger vest. En sterk El Niño forplanter seg til det globale klimasystemet og påvirker både temperaturer, snøfall og stormmønstre gjennom vinteren. For vanlige innbyggere kan slike omfordelinger av ekstremvær få direkte konsekvenser for levekostnadene, blant annet gjennom endrede strømpriser, påvirkning på matvareproduksjonen i landbruket og økt risiko for avlingssvikt eller lokal flomskade.